søndag 13. januar 2008

Dukken min......

Denne uken har vært lite kreativ, det er altfor mye jobbing for tiden, når man jobber med lønn og regnskap så blir det hektisk på denne tiden av året, når lønns- og trekkoppgaver skal sendes ut og årsoppgjøret skal være ferdig snart.

Siden jeg ikke har noe kreativt å vise frem så fikk jeg lyst til å vise dere dukken min. Det er ikke denne jeg lekte med når jeg var liten for det er den for gammel og "fin" til, dette er ikke noe leketøy.
Denne dukken fikk jeg av en gammel dame som var naboen min der jeg bodde når jeg var barn. Damen hadde ingen barnebarn selv og valgte meg av barna i gaten til å få den, gjett om jeg var stolt :-) Men jeg viste min takknemlighet i mange år etter at jeg fikk dukken, vi ble venninner. Jeg besøkte henne innemellom og jeg skrev kort til henne for å muntre opp hennes ensomme tilværelse, og hun satte virkelig pris på mine besøk og mine kort det fortalte hun meg mange ganger.

Se det søte ansiktet.....

Det er snart 2 år siden min gamle venninne døde, hun ble 92 år gammel, må innrømme at jeg savner henne veldig innimellom og jeg tenker ofte på henne. Tross stooor aldersforskjell på oss så var den gamle nabodamen en veldig god venninne å ha.


Det er mamman min som har strikket habitten til henne.



Er hun ikke fin? Vet ikke hvor gammel dukken er, noen som vet kanskje?

Fortsatt god søndagkveld til dere......

3 kommentarer:

Merethe sa...

Så koselig at du ble valgt til å få denne flotte dukken. Hyggelige og gode minner om damen i gata, tenker eg.

Det er koselig å få sånn god kontakt med de eldre... Mange gode minne og tanker...

Ha ei fin uke som kommer..

Merethe sa...

Hei igjen, ta en titt i bloggen min. Har nominert deg....

Fru. Fryd sa...

Så søt den unge damen er, og heldig du er som fikk arve den. Av og til så betyr ikke den store alders forskjellen noe mellom to mennesker. Kan godt forstå at du savner henne, men det er også fint å ha slike gode minner med seg på veien.

Ha en fin uke:-)